INFO
PORTFOLIO
KONTAKT
back
  pressemelding
FOTBALL OG NASJONAL IDENTITET
ord: Claudia C. Sandor

Stiftelsen Bjørka har gleden av å invitere til utstilling med Birgitte Sigmundstad, som viser videoprosjektet Allons Enfants de la Patrie.

Allons Enfants de la Patrie er Sigmundstads første arbeid med levende bilder. Arbeidet består av fem videoer, men låner sitt navn fra den ene filmen hvor den franske nasjonalsangen blir spilt. Filmen viser en fotballspiller, opprinnelig fra Senegal, som har blikket løftet mot himmelen med hjertefølt nasjonal stolthet. Men er det virkelig nasjonal stolthet uttrykket hans gjenspeiler? Og hvorfor synger han ikke?

Filmene presenterer fem ulike måter fotballspillere oppfører seg under fremførelsen av deres respektive nasjonalsanger. I prosjektet tar Sigmundstad for seg de sentrale fotballnasjonene Frankrike, Brasil, Italia, England og Russland. Prosjektet vil utvides til senere å inneholde flere land.


Hva betyr en nasjonalsang? Enhver fotballkamp med respekt for seg selv åpnes ved at man spiller og synger nasjonalsangene til de to kjempende lag. Kampen avsluttes med at man synger vinnernes nasjonalsang. Det er ikke gitt at fotballspillerne har lært seg de noe vanskelige tekstene, eller at de deltar i sangen. I 1998 benyttet USA seg av Diana Ross, under VM i vår hadde Italia behov for en forsanger. I vår fikk vi også oppleve de mange og sterke følelsene som settes i sving under verdenscup-avviklingen: i Frankrike klaget Le Pen over Zidanes syngeferdigheter og mangel på nasjonalfølelse. Den koreanske spilleren Ahn Jung Hwan fikk ikke vende tilbake til sitt italienske lag Puriga, etter å scoret under VM for sitt eget landslag. Dette førte også til at Italias landslag ble sendt ut av konkurransen.

Sigmundstads filmer er ikke direkte opptak fra kringkastingen av kampene, men iscenesettelser som viser spillernes ulike reaksjoner som fanges opp og gjengis via tv-skjermen hjemme. Den italiensk spilleren anstrenger seg, men kan ikke ordene og nynner falskt med isteden, den brasilianske spilleren synger med latinsk innlevelse, den engelske spilleren virker mer likegyldig, blasert. Disse ulikhetene er satt under lupen i videoene, filmet som de er i store stadioner uten forstyrrelser fra publikum og lagmedlemmer. Dette for å konsentrere seg om de temaene som ligger i kjernen av arbeidene: spørsmål som kretser omkring hvorfor nasjonalsangene har en så sentral symbolsk plass i kampene, hva dette ritualet betyr for den enkelte, samt sosio-geografiske spørsmål.

Interessen for sport og iscenesettelse gjennomsyrer Sigmundstads tidligere produksjon. I arbeidet ”Match of the Day” er det en annen type mediedekning av sportsarrangementer som legges til grunn, der ulike situasjoner blir gjenskapt for å sette fokus på de følelsene som settes i sving når man mislykkes i konkurranse. Deler av denne serien kan sees på
Critical Dictionary, et internetprosjekt i London i 2001.

Birgitte Sigmundstad (f. 1969) er utdannet ved Surrey Institute of Art & Design i England (1998) og er tidligere innkjøpt av Norsk Kulturråd.